Besøkssenter våtmark - Lista
Norsk Engelsk
Only in English Only in English

news
Ramsar
Natursekken

Lokaliteter
Kyst
Fuglevika
Kviljoodden
Lista fyr
Lomsebukta
Nordhasselvika
Tjørveneset
Innland
Havnehagen
Sellegrod
Straumen
Våtmark
Hanangervann
Kråkenesvann
Nesheimvann

Kyststien
Overnatting
Farsund Fjordhotell
Farsund Resort
Fyrferie på Lista
Kviljo hytteutleie
Lista Flypark
Lomsesanden
Nordstranda Camping
Stave Gård




Siste 5 på siden
  Naturen vender tilbake - rewilding
  Vipa er tilbake!
  Nytt liv i våtmarkene
  Fuglefestival 26.-28.aug. PROGRAM
  Film fra arbeidet med Slevdalsvann

Nyheter fra NOF
Skarveskader på...
Utfylling i Vefsnfjordens...
Trostene dominerte...
Sneglefart for naturvernet...
Vakre, ville Fleinvær trues...
Siste frist for rapportering...
EuroBirdwatch med 25-års...
Herr Blå skal avsløre uløste...

E-mail


Tilbakegang i hekkebestander av vadefugler
By Aïda López 02.02.2016 at 08:08 - Edited 02.02.2016 at 10:19

I dag, 2. februar, er det Verdens Våtmarksdag - en mulighet til å markere viktigheten av våtmarkene i Slevdalsvann naturreservat, som ligger i et strategisk viktig fugleområde som mange av de norske trekkfuglene passerer gjennom under trekket vår og høst. Fuglene kan hvile før og etter de har krysset Nordsjøen, og hvor de kan finne både mat, beskyttelse og egnede hekkehabitat. Ender, dykkere, rovfugler, måker, terner, vadefugler og småfugler bruker dette fantastiske området. I tillegg er Slevdalsvann en av de beste lokalitetene i Sørvest-Norge for å finne sjeldne arter knyttet til våtmark som myrrikse, åkerrikse, gresshoppesanger, rørsanger og skjeggmeis.

Av Aïda López og Oddvar Heggøy

Vadefugler i tilbakegang
Mer enn halvparten av Europas, Vest-Asias og Afrikas bestand av vadefugler er i tilbakegang, og denne tilbakegangen pågår i akselererende hastighet. Det er derfor behov for bedre beskyttelse av de viktigste våtmarkene langs deres trekkruter, spesielt i Afrika og Midtøsten. Dette er konklusjonen i Wetlands International Wader Atlas, den første oversikten over nettverk av såkalte nøkkellokaliteter for vadere i Europa, Vest-Asia og Afrika, som ble lansert i London i 2009.

Mange vadere, som generelt er arter knyttet til ferskvann og våtmark, trekker veldig lange distanser, fra norske hekkeområder til så langt borte som det sørlige Afrika. Grønnstilken er ett eksempel. Denne arten hekker i store deler av Norge, overvintrer i våtmarker og ved ferskvann i Afrika sør for Sahara. Betydelige antall benytter våtmarkene på Lista til å raste og bygge opp fettreservene under trekket vår og høst. Brushane er en annen art som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Arten raster ofte på Lista under trekket. Den hekker fåtallig i Sør-Norge, men er mer vanligvis lenger nord i Norge. Arten har også tidligere hekket på Lista, men forrige hekkefunn på Lista var ved Vatnemarka helt tilbake i 1983 (Olsen, K. 1996).

Mange fugler konsentrerer seg i store antall på bare noen få lokaliteter under trekket, noe som gjør tilstedeværelse av våtmarker avgjørende for flere av disse artenes overlevelse. Eksempler på flere slike arter finnes blant vadefuglene, men også mange norske andefugler er svært kravstore til sine leveområder, og er avhengige av våtmarkene under trekket.



Brushaner fra Jakhaly, Gambia i januar 2015. Her benytter arten fuktige rismarker som trekk- og overvintringsområde. Foto: Jan Erik Røer


Lokale endringer
Data fra tellinger av trekkfugler ved Lista Fuglestasjon i perioden 1996-2015, viser at ikke alle fuglearter her er i tilbakegang. Sothøne og sivspurv, som er aktuelle i Slevdalsvann, er imidlertid inkludert i den nye norske rødlista fra 2015, henholdsvis i kategoriene VU og NT. Fuglestasjonen har ikke nok data for å konkludere rundt statusen for sothøne på Lista, men arten status på rødlista skyldes i stor grad at den norske hekkebestanden er så liten. Overvåkingsresultater for sivspurv fra Lista Fuglestasjon viser en sterk tilbakegang for denne arten (i gjennomsnitt 34 % tilbakegang i perioden 1996-2015). Dette skyldes nok delvis at de store takrørsområdene som tidligere fantes på Gunnarsmyra nå brukes som beitemark, men er nok også et uttrykk for den generelle tilbakegangen i den norske hekkebestanden.

Selv om flere arter vadefugler knyttet til våtmark også er med på rødlista, kan vi heldigvis se av tabellen at mange arter på Lista viser økning eller stabilitet i forekomstene. Det er imidlertid stor forskjell mellom de lokale hekkefuglene og artene som er på trekk. Til tross for at mange trekkende vadefuglarter ikke er i tilbakegang på Lista, er det dessverre en trend blant de som hekker lokalt at de viser en kraftig tilbakegang, der noen faktisk har forsvunnet helt.



Tabell 1 viser gjennomsnittlige endringer i antallet av noen vadefugler observert under tellingene av rastende og trekkende fugler ved Lista fuglestasjon fra 1996 til 2015. Artenes status på den norske rødlista vises i parentes etter artsnavnet (EN = Sterkt truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, LC = Livskraftig).

Storspoven har forsvunnet som hekkefugl fra Slevdalsvann i løpet av de siste årene, der siste par ble funnet i 2007 (Olsen 2014). Mulige årsaker til denne nedgangen kan være mange. Landskapsmessige endringer, økt reirpredasjon, klimaendringer og ødeleggelse av våtmark er noen av de viktigste faktorene som har påvirket storspovebestanden i Europa, og alle disse er også aktuelle på Lista. Vipa er en annen art som er i en lignende situasjon som storspoven.


Endret trekktid
I tillegg viser rapporten «Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2015» at de fleste av fuglene kommer tidligere om våren nå enn de gjorde i 1990, sannsynligvis på grunn av klimaendringene. I løpet av de siste 100 årene har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med ca. 0,6-0,7 °C (IPCC 2001). Temperatur, nedbør og vindstyrke antas å øke også i Norge. Trekktidene vår og høst for mange fuglearter er direkte knyttet til mattilgang, temperatur og tilgang til hekkeplasser. Derfor kan endringer i ankomst- og avreisetidspunkt også endre tidspunktet for hekking, hekkesuksess, overlevelse, utbredelse og bestandsstørrelse hos mange fuglearter. Det er imidlertid store forskjeller i konsekvensene for ulike fuglegrupper, blant annet som følge av ulike trekkestrategier. Noen vadefugler som har vist endring i ankomsttidspunkt er grønnstilk og skogsnipe, som kommer til Sør-Norge henholdsvis 4 og 28 dager tidligere enn de gjorde i 1990.



Figur 1 viser skogsnipe endring. Ankomsttid om våren og avreisetid om høsten er angitt i figuren som Julian-datoer, der 1=1. januar, 32 = 1. februar, osv. Signifikante korrelasjoner er indikert med «*». Photo: Gunnar Gundersen



Nettet av våtmarker viktige for trekket
Snart starter fugletrekket, og tusenvis av fugler skal komme fra Sør-Europa og Afrika de neste månedene for å passere gjennom, hvile eller hekke på Lista og i Slevdalsvann. Det vil være den første våren etter våtmarksrestaureringen i Slevdalsvann, og vi vil med stor interesse følge med på hvilke fugler som vil bruke dette stedet som et unikt habitat. Våtmarker i hele verden feirer i dag viktigheten av dette habitatet, som er preget av å ha en svært høy biodiversitet, men også av å være truet av klimaendringer. Våtmarker er uvurderlige perler som naturen gir oss, og vi er ansvarlig for å ta vare på dem.



Mens frosten preger våre våtmarker når verdens våtmarksdag feires, befinner "våre" trekkende vadefugler seg side om side sør for Sahara. Denne grønnstilken overvintret samme sted som brushanene over, i Jakhaly, Gambia. Foto: Jan Erik Røer


Referanser:
Olsen, K.S. 2014. Hekkende fugl i Slevdalsvann Naturreservat – En historisk oppsummering med forslag til bevaringsmål. NOF Lister Rapport 1-2014.
López García, A. 2014. Lista Bird Observatory Manual.

Internettsider:
www.listafuglestasjon.no
www.birdlife.no
www.wetlands.org
www.ramsar.org
www.artsdatabanken.no
www.sabima.no
www.miljodirektoratet.no